Den evige toer?

Dagen idag tilhører Paul Ryan, kongressmedlemmet fra Wisconsin som ble utpekt til Mitt Romneys visepresidentkandidat til høstens valg. Men noen bør også sende noen tanker til Tim Pawlenty, tidligere presidentkandidat og guvernør i Minnesota, som for andre gang på rad hang med helt til utslagsrunden før han ble vraket. Pawlenty har gjort alt riktig etter at han avsluttet sin mislykkede presidentkampanje for ganske nøyaktig ett år siden. Han har kastet seg med liv og lyst inn i rollen som talsperson for Romney-kampanjen, og han avsto fra første stund fra å uttrykke skuffelse eller bitterhet.

Det ser, beundringsverdig nok, ut til å være reaksjonsmønsteret også idag, når han skal håndtere sin nyvunne status som republikanernes evige nummer to i kampen for å bli nummer to. Ifølge NBC News var han upåklagelig on message til morgenen, da han ble bedt om å kommentere sine egne følelser. Politico antyder at han er blitt forespeilet en rolle i Romney-land som plaster på såret. Jeg har ingen anelse om hvilken posisjon det i tilfelle kunne være snakk om, men det virker i og for seg som en rimelig kompensasjon. Dersom Reince Priebus (R-Wisconsin) skulle ønske å gå av som leder for Republican National Committee, er det også mulig å se for seg at han overtar som en nasjonal talsperson. Om T-Paw enda ikke har ikke har en magnetisk fjernsynskarisma har han iallfall god trening i å snakke i soundbites foran kamera.

Samtidig klarer jeg ikke å forestille meg at ikke Pawlenty er i det minste en liten smule skuffet idag. Å bli vraket to ganger er nødt til å gjøre vondt. Men det betyr i det minste at vi slipper å høre mer om hans påståtte appell til såkalte Sam's Club Republicans.